Orkanger kirke fra 1891

Orkanger kirke er en trekirke med plass til ca. 230 personer.
Sideskip til Orkdal kirke
På 1600- eller tidlig på 1700-tallet ble det påbygd et sideskip til Orkdal kirke. Det var her ørbyggen fikk sine faste sitteplasser.

Noe nært forhold til presten fikk de ikke derfra. De kunne ikke se presten fra alteret, og bare et fåtall kunne se han på prekestolen. Hva dette kunne føre til, antyder prost Skrondal med følgende bemerkning i Orkangerboka:

«At der i eit så stort rom, som var unndrege prestens kontroll, i dei dagar kunne gå for seg både eit og anna av mindre kyrkjeleg art, seier seg sjølv.»
Kirke på Orkdalsøren
Alt i 1868 kom det imidlertid fram tanker om en egen kirke på Orkanger. Men herredsstyret avviste dette pga andre vedtak. I 1884 kom spørsmålet opp igjen gjennom en anbefaling fra Stiftsdireksjonen. Bakgrunnen for dette var særlig industriutviklingen og befolkningsveksten på Orkanger disse årene. Ikke minst Strandheim Bruk hadde bidratt til dette.
Orkedalsørens Arbeiderforening
Orkdalsørens Arbeiderforening, stiftet i 1881, ble en drivende kraft i arbeidet for en ny kirke. I februar 1885 kalte foreningen inn til folkemøte om saken. I løpet av en måned ble det samlet inn kr. 2710,- til en ny kirke. Så ble det nærmest stillstand til 1889. Arbeiderforeningen kalte inn til nytt møte, og der ble tegnet gaver for kr. 1500.
Byggenemd
På et møte 8. mars 1890 ble der valgt en byggenemd bestående av lærer Arnt Wormdal, byggmester Kufaas og snekker Ludvig Hoff. Senere ble overrettssakfører M.F.Rambech og arkitekt Christian Thams innvalgt. Kjøpmann Halvor Jensen ble kasserer.

Tomt og tegninger
I løpet av mai 1890 ga saksfører Johan Richter 2 mål tomt til kirka. Chr. Thams, som hadde arkitektutdanning fra Zurich, la allerede samme måned fram en tegning av kirka. Thams & Co. tilbød seg å levere råbygget for kr. 6500,- hvorav kr. 1500, skulle gis som gave.
Herredsstyrets nei
Kirkenemnda søkte herredsstyret om støtte til bygget og ansvar for vedlikeholdet. For herredsstyret passer søknaden dårlig i forhold til planen om restaurering av hovedkirka.

Saken fikk også et visst tilsnitt av partipolitikk og grendestrid.  Det ble ikke åpent omtalt, men like fullt et velkjent faktum at alt som fikk støtte av Christian Thams, ble betrakta med djup og inderlig skepsis av et flertall i herredsstyret. Et annet eksempel noe seinere er en vei som Thams tilbød seg å finansiere og som var til fordel for Strandheim Bruk på Nerøra. Det ble nedstemt med klart flertall, selv om veien ikke vil koste herredet ei krone. Når noe kom fra Christian Thams ble det antatt at det skjulte seg noe bak som han ikke ville snakke om. Den samme mistroen kan også ha spilt en rolle i forbindelse med Herredsstyrets behandling av overtagelse av Orkanger kirke.

Kirkenemnda på Orkanger ga imidlertid ikke opp tross et endelig nei fra herredsstyret i juli 1890. Grunnmuren ble gjort ferdig sensommeren samme år, og reisingen av råbygget begynte samme høst. Thams var ferdig med sin del av arbeidet i februar 1891. Orkanger kirke ble bygd i en slags sveitserstil. Tårnet hadde 4 små utspring, og både tak og tårn var prydet med ornamentikk.

Mye av inventaret ble gitt som gaver. Da kirka sto ferdig våren 1891, hadde den kostet ca. kr. 15.000,- Nemnda satt da igjen med en gjeld på kr. 1.600,- som Orkdal Sparebank bevilget som gave.

Herredsstyret overtar kirken
I juli 1891 vedtok herredsstyret å overta kirka og vedlikeholdsarbeidet. I september samme år ble det søkt om å få kirka vigslet. Men først måtte det anlegges gravsted der. Deretter ble det vigslingsgudstjeneste 28. april 1892. Orkedalsørens kirke (nå Orkanger kirke) ble vigslet av prost Brodahl.
Referat
«Indvielsen av kirken på Øra foregik torsdag den 28 de f.m. Der var nogenlunde mildt oppholdsveir om dagen uten kold vaarvind sa der var behagelig å være ude i det frie. En mængde mennesker var på benene».

«Kirkens indre er særdeles smagfuldt udstyret. Det velklingende orgel styrede helt ud kirkesangen. Foruden vor bygds prester mødte prestene i de omkring-liggende bygder i skrud. Efter kirkeforretningen var prestene, byggekomiteen, ordfører m/ fl. Indbudte til middag hos hr. arkitekt Thams.»

Sveitserstilen forlates i 1950
Ved en større restaurering i 1950 ble tårnet reparert og forandret. Sveitserstilen forsvant, og kirka fikk den enklere stilen den har i dag.

Restaureringen i 1969
En omfattende restaurering ble utført i 1969. Kirka ble som ny malt brun. Denne fargen ble erstattet med slottsgul, men senere gikk man tilbake til en brun variant. I 1991 vedtok imidlertid menighetsradet å male kirka hvit.

Alterbilde «Kom til meg»
Hermann Levanger, ørbygg som hadde slått seg fram til stor driftsherre i USA ga altertavle med ramme.

Altertavla er en kopi av Carl H. Bloch sitt maleri «Kom til meg».

Orgelet fra 1892
Det første orgelet i Orkanger kirke ble levert av Hals og Filtvedt i 1892. I 1901 ble det utvidet med flere stemmer. I 1937 ble orgelet igjen utvidet og restaurert av Brødrene Torkildsen i Åsen.

Nytt orgel innvies i 2000
I mars i 2000 ble nytt orgel i Orkanger kirke innviet. Orgelet ble finansiert ved et stort innsamlingsarbeid og bidrag fra kommunen på kr 600.000.- Sluttregningen lød på kr. 1 350 000,-. Dette orgelet ble også levert av Brødrene Torkildsen. Hans Skog stod for malerarbeidet.

Kilder:
kirken.no, Wikipedia og forslag til videre lesning:

John Egil Bergem: Orkanger kirke 100 år 1892–1992 (Orkanger menighetsråd, 1992; også gjengitt på Orkanger.info)

Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 240
Bilder:

Historiske bilder fra kirken utvendig er fra kirken.no og Orkanger historie (Orkanger.info). Bilde nr 1 er fra kirken ca 1890. Bilde nr 2 viser Christian Thams arkitektegninger av kirken.

Bilder fra kirken innvendig er fra kirken.no. Bildet innvendig i svart-hvitt er fra 1950.

Alle bilder av Orkanger kirke utvendig i dag (mars 2021) er tatt av Kjell Rønningsbakk

Kommentarer

Kommentarer