De modige som trosser mafiaen

San Luca med sine 4000 innbyggere ligger i en fjellskråning i Calabria lengst sør på det italienske fastlandet. De mektigste mafiaklanene holder til i denne byen. Sammen med to små nabobyer er San Luca ett av de tre hjønene i det såkalte kokaintriangelet. Byen er kjent som `Ndranghrtaens mor, en av Italias største mafiaorganisasjoner, som forøvrig bygde seg opp ved hjelp av kidnappinger. Nå er kokain- og heroinsalg de viktigste inntekstkildene. I denne byen er omtrent alle menn med i mafiaen.

Mange advarte meg mot å reise dit, skriver Per Kristian Aale i De modige. Italienernes opprør mot mafiaen. Du kan «forstyrre balansen uten å vite det», advarer en kjenner av mafiaen. Du kan for eksempel komme til å ta et bilde hvor en ettersøkt forbryter blir med på bildet.

Likevel dro forfatteren til byen. Skiltet ved veien med byens navn er fullt av kulehull. I en sving i veien står et marmormonument. En plakett kunngjør at politisjefen i byen ble skutt her 6. februar 1985. Han var på vei til forloveden da han ble stanset av en som han trodde var en venn. Bak noen busker lå noen drapsmenn og ventet. En måned seinere skulla han ha giftet seg. Også minnetavla hadde kulehull.

Staten er bare symbolsk tilstede i denne mafia-styrte byen med en liten politistasjon der medarbeiderne sitter sammenklemt i et trangt lokale. I 1985 ble det vedtatt å bygge en ny politistasjon. Fortsatt er ikke grunnmuren ferdig. Myndighetene har gitt opp etter årevis med terror og trusler. Politiledelsen forteller at ingen vil ta jobben der. De som blir beordret dit, forsøker å komme seg bort så snart det er mulig.

Landsbyen ser ut til å være like fattig som den var for over hundre år siden. Husene er slitne. Ingen er malte. Armeringsjern stikker opp fra takene. Flere hus raste sammen under et jordskjelv for noen år siden. Familiene flyttet ut, og ruinhaugene ligger der fortsatt. Klaser med strømledninger henger over gatene.

Lite tyder på at noen av Italias rikeste familier bor her. Fasadene kan se stusselige ut, men innenfor er det overdådig luksus og designmøbler. I 2008 konfiskerte myndighetene verdier for over 200 euro (nesten 2 milliarder norske kroner) fra en av San Lucas beryktede mafiafamilier. De har sine fangarmer over alt i dette området. Bystyret er igjen oppløst på grunn av mafiainnfiltrering.

Konene til mafiamedlemmer må føde mange sønner fordi cellene i denne mafiaorganisasjonen bare skal bestå av familiemedlemmer. Barn og søsken vil kvie seg for å snakke til politiet om hva andre famliemedlemmer driver med. Mødrene oppdrar sønnene i mafiakultur slik at de kan overta fedrenes forretninger. Døtre blir giftet bort for å skape allianser mellom klaner eller få slutt på en blodfeide. Arrangerte ekteskap er vanlig. Døtre blir giftet bort til sønnene av andre mafiabosser for å bekrefte og forsterke allianser mellom klaner.

Etablert i sicilianske fangehull
I dag er `Ndranghetaen en av de tre dominerende italienske mafiaorganisasjonene. Mafiaen er gammel på Sicilia. Camorraen oppstod i fangehullene i Palazzo della Vicaria ved Forcella og andre fengsler rundt Palermo på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. En gruppe innsatte etablerte et hemmelig samfunn som regjerte over de andre fangene. Camorristiene omtalte det som et ærefullt brorskap med innvielsesseremonier, lover og tradisjoner. I fengslene opprettet de egne domstoler som avsa dødsstraffer. Andre innsatte måtte betale til mafiaen for alt i fengselet: mat, klær og plassen de sov på. Denne plassen ble kalt pizzo. I dag betyr pizzo beskyttelsespengene som mafiaen krever inn fra personer og bedrifter. Mafiaen legger seg som en kjempestor blodsuger over lokalsamfunn og suger næringen ut av bedrifter og foretaksomme personer.

Mafiaen i Italia er opptatt av symboler. Drap pleier å bli begått på helligdager som jula eller byens helgenfeiring. Bak ligger det et klart budskap: «Helt til jeg dør vil jeg huske drapet på min kone hver jul, men for deg vil aldri Marias himmelfart være en festdag fordi din bror ble drept på denne dagen.» Drap blir derfor ikke bare eliminering av folk som ikke gjør som mafiaen sier, det er også et middel til å påføre familiene deres mest mulig smerte.

Mafiakriger
Mafiakrig er vanlige i Calabria lengst sør i Italia. For eksempel førte en krangel om om et våpentyveri i 1987 i småbyen Sidorno til at 34 mennsker ble drept de neste fem årene. Men denne vendettaen var nærmest som et juleselskap sammenlignet med «Totò» Riina og Corleone-klanens voldsorgie på Sicilia. Han ble kalt udyret. Han skal ha drept minst 40 og beordret drapet på  800 andre. Da Riina og 62 andre ble arrestert og stilt for retten i Bari, fikk dommeren et brev: «Hvis en eneste mann fra Corleone blir dømt, vil dere bli sprengt i filler, dere vil bli slaktet, og det samme vil deres familier». Samtlige ble frikjent.

Bestemmer hvem som blir valgt
Mafiaen har alltid infiltrert Italias politiske institusjoner. Den gjør alt for å få sugerør ned i offentlige kasser. Resultatet er at sykehus, parkeringsplasser og kulturhus blir dobbelt så dyrt. Og ofte aldri ferdig. Eller skolebygninger som ikke kan brukes fordi det er jusket med materialer og byggemetoder. Mafiaen får deler av befolkningen til å stemme slik den befaler ved hjelp av trusler, bestikkelser eller tjenester. Tjenester kan like gjerne være et løfte om jobb eller hjelp til å få behandling på sykehuset. Slik kontrollerer mafiaen 10-15 prosent av stemmene, skriver Aale. Det kan virke lite, men i praksis betyr det at gjengkriminelle kan velge hvilket av de store partiene som skal vinne et valg. Når en borgermester eller guvernør har kommet til makten, forventer mafiaen å få gjenytelse.

Mafiagrupper forsøker å kontrollere et geografisk område. Denne kontrollen bruker den til å kreve faste ukentlige eller månedlige penger fra bedrifter og privatpersoner, korrumpere politikere og infiltrere næringslivet. Mafiaen har vokst seg sammen med eliten og makten i samfunnet. Et samfunn i balanse – slik mafiaen ser det – er et samfunn der mafiaen kontrollerer alle nivåer i lokalsamfunnet. For å oppnå det er virkemidlene trusler og vold. Ofte holder det med trusler. Dersom en ung jente ser noe hun ikke skulle ha sett, som et drap, vil det ofte være nok med en trussel, slik at hun ikke går til politiet. Mafiaens fremste bud er omerta, taushet. På denne måten tvinger mafiaen lokalsamfunn til å danse etter deres pipe og aksepterer deres kriminelle virksomhet og se på det som «normalt».

Mafiaen har eksisterte siden samling av Italia for vel 150 år siden. Like lenge har den kidnappet folk. Motivet er alltid å tjene penger. En viktig politiker blir kidnappet, men han blir sluppet fri mot at han tilgodeser de gjengkriminelles selskaper i neste anbudskonkurranse. Kidnapperne truer med å drepe den kidnappedes barn dersom han ikke betaler en formue i løsepenger. Så kommer megleren, som tilbyr seg å forhandle med kidnapperne. Han får redusert løsepengene og satt barna fri. Men både kidnapperne og megleren kommer fra samme mafia-organisasjon. De spiller bare ulike roller i et på forhånd planlagt spill.

Mafiaen har hemmelig medlemskap. Den er bygget opp av celler hvor bare personer langt oppe i organisasjonen vet hvem som er med i andre celler. Det menige mafiamedlemmet kjenner bare de som er med i samme celle.

Per Kristian Aasle har levert en rystende skildring av italienske mafiaer i De modige. Italienernes opprør mot mafianen. Han beskriver mange som gjør opprør mot mafianens bestialske herjinger. De lykkes også mange ganger. Bokas styrke er først og fremst en solid innføring i hva mafia er, hvordan den operer og hva det innebærer når mafiaer fester grepet om et samfunn og en by. Og hvordan den siden siste verdenskrig har spredt seg nordover i Europa, ikke minst gjennom EUs indre marked hvor mafiaen følger med virksomheter over landegrensene som nissen på lasset.

Per Kristian Aale:
De modige.
Italieneres opprør mot mafiaen
Sparacus Forlag 2015

Kommentarer

Kommentarer