Lisbetsætra har en gammel historie – behandlingssted og reiselivsbedrift

Lisbetsæter Luft- og Vannkuranstalt stod ferdig til åpninga i 1890 og tilbød forskjellige bad, massasje, elektrisitet og inhallasjoner. Diagnoser for opphold på sanatoriet var alminnelig svakhet (svekket allmenntilstand), nervøsitet, søvnløshet, og andre lettere lidelser som lettere hjertelidelser. Pluss pasienter med anemi, fordøyelsessykdommer og forgiftning med morfin eller nikotin.

 Lisbetsæter hovedhuset ca 1890. Foto: NTNU Universitetsbiblioteket.

De 20 mindre husene fungerte som paviljonger, aktivitetsarenaer og badehus. I alt er det 29 overnattingsrom fordelt på 10 rom i hovedhuset og 19 overnattingsrom i de omkringliggende småhusene.

Trolig var den første bosettinga på eiendommen, som ligger på Skaunaskogen, helt tilbake i middelalderen. Historia forteller ellers om Ola Øra og Elisabeth (Lisbet) som bosatte seg på stedet 150 år etter Svartedauden. Mannen døde og enka Lisbet Bysæteren bodde der aleine. Fra henne fikk stedet navnet Lisbetsæter. På slutten av 1700-tallet flyttet de unge ut, og oppsitterne døde ut. Fra 1792 til 1819 ble bruket drevet av Lars Larsson. Siden har Lisbetsæter

hatt flere eiere fram til legen Eyvind Kraft kjøpte eiendommen og utviklet det som ble kalt for en Luft- og Vandkuranstalt.

I en annonse fra åpningsåret 1890 stod det følgende:

«Lisbetsæter ligger 1000 fod over havet i et subalpinsk klima med nærhet til Atlandterhavets forfriskende luft. Dette er gunstig for mavebesvær, fordøyelsesproblemer, nervøsitet og scrofulose. Pasienter med konstatert uhelbredelig lungetæring kan ikke mottages.»

 

 Min onkel Kåre Mjønes og min mor Jorunn på skitur til Lisbetsætra i påska 1942. Foto: privat

Mange nevner Lisbetsæter som et sanatorium for behandling av tuberkulose. Det var nok aldri tilfelle. – Lisbetsæter ble bygd for sunnhet og renselse. Faktisk er nervøsitet sammen med nikotinforgiftning nevnt i helsetilbudet, opplyser Karl Åge Wikstrøm til ST. Han har tilbrakt over 40 år av livet sitt på stedet; først som sommergjest fra 1965, og deretter som driver av Lisbetsæter i 17 år fra 1990 til 2007.

Lisbetsæter har en kulturhistorisk verdi. Trondhjems yngre Handelstands forening solgte i 1938 solgte eiendommen til sju av medlemmene.

– De menneskene som den gangen eide Lisbetsæter, fikk nok oppleve nedturen. Deres tid på Lisbetsæter dreide seg stadig mer om å redde restene, forteller Wikstrøm til ST.

Det gjaldt både hovedhuset og paviljongene, som etter krigen ble leid ut på åremål som rimelig ferieboliger.

– Økonomien gikk tilbake. Vedlikeholdet tilsvarende, skriver Wikstrøm.

Selv bidro han sterkt til en opptur ved Lisbetsæter da han drev Lisbetsæter på helårsbasis fra 1990 til 2007 med overnatting og servering og gjester fra hele verden.

– Det var utvilsomt et bevis på at stedet hadde livets rett som reiselivsbedrift, mener Karl Åge Wikstrøm som ved siden av Eyvind Kraft, har stått for den viktigste epoken i Lisbetsæters virksomhet. Vi feiret en trivelig konfirmasjon der i Wikstrøms tid ved Lisbetsærtra.

  En annen av hyttene. Foto: Kjell Rønningsbakk

Siden 1991 har Lisbetsæter vært under kommunens landskapsvernområde. Det innebærer blant annet at det ikke tillates bygging ut over det som eksisterer på eiendommen.

«I spesialområdene kan derimot bygninger og anlegg som har eksistert tidligere, gjenoppbygges. Det bør utvises forsiktighet ved tillatelse til nye bygg. Før bygningsrådet behandler søknader om disse tiltak, skal uttalelse fra de antikvariske myndigheter foreligge», står det i reguleringsbestemmelsene fra 11. februar 1991.

 En tredje hytte. Foto: Kjell Rønningsbakk

Det står også i reguleringsbestemmelsene at byggetillatelse ikke kan gis før de antikvariske myndigheter har uttalt seg. Skaun kommune vil i løpet av året utarbeide en kulturminneplan der blant annet Lisbetsæter skal inngå.

– Vi vet hva vi har av kulturminner. Men vi må også vite hvordan vi skal ta vare på dem og spre kunnskap om dem. Kulturminner sier noe om hvem vi er, og gir kunnskap om hvordan ting har utviklet seg, sier Steinar Haugen til ST 14. september 2021.

Det vil væte brudd på kulturminneplanen å skille ut de små hyttene, vil være å bryte med kulturminneplanen, reguleringsplanen og verdien av stedet. Lisbetsæter det eneste stedet i Trøndelag som har ei slik hovedbygning med mindre hus spredt rundt omkring.

Kilder: Wikipedia, Avisa ST 14. september 2021.

 Bildet skal vise behandlingsmetoder ved Lisbetsæter. Foto: NTNU Universitetsbiblioteket.

Skrofulose er en eldre betegnelse på en form for tuberkulose som hovedsakelig lokalisert til lymfekjertlene under kjeven og på halsen, men også slimhinner i øye og nese. Det forekom også hudsymptomer, og av og til ledd- og knokkeltuberkulose. Skrofulose var tidligere en vanlig sykdom, som særlig rammet barn og unge. Den er nå imidlertid sjelden, og forekommer nesten bare blant innvandrere fra Afrika og Asia.

Se bilde av barn med lidelsen: https://no.wikipedia.org/wiki/Skrofulose

Les mer om Eyvind Kraft: