Slutten for KrF?
«Eg er djupt såra og vonbroten», sa KrF-politiker Kjell Bondevik da håpet om å bli statsminister brast i 1971. Den gang hadde KrF tosifret oppslutning.
Hans nevø het Kjell Magne Bondevik. Unge Bondevik hadde ingen resultater å vise til. Men han ble likevel utvalg. Mye på grunn av familienavnet.
Da Kjell Magne Bondevik gikk av som partileder i 1995, hadde KrFs oppslutning sunket til 7,9 prosent ved valget i 1995.
Hans Svarstad var blant KrFs grunnleggere på 1930-tallet. Nå kom hans barnebarn Valgerd Svarstad Haugland inn og overtok stafettpinnen. Det endte med 6,4 prosent ved kommunestyrevalget i 2003. Feil igjen. Ved stortingsvalget to år før fikk KrF 12,4 prosent. Hun var første partileder i KrF som ble tvunget til å gå av. Deretter ble hun utpekt til fylkesmann i Akershus.
Så kom Dagfinn Høybråten. Han har også riktig familienavn, sønn av KrF-politiker Per Høybråten. Dagfinn Høybråten huskes best på grunn av røykeloven som han fikk æren for, men det var en annen som gikk foran. Det var statsråd Tove Strand Gerhardsen som ga oss arbeidsplasser fri for tobakksrøyk. Det skapte virkelig ramaskrik, og var viktig for folkehelsen. Med han som ofte omtales som røykelovens far dumpet KrF ned på 5,5 prosent i 2009. Han ble den andre partilederen i KrF som måtte gå av. Motvillig. Deretter forfremmet til leder for Nordisk Råd.
Nå kom Knut Arild Hareide og oppnådde 4,2 prosent i 2017, bare to promiller fra sperregrensa. Før Hareide gjorde vondt verre ved å dele partiet i to ved å splitte det mellom dem som vil samarbeide med enten Høyre eller Ap. Hareide tapte og måtte gå av som partileder. Han kunne heller ikke fortsette som listetopp fra Hordaland ved høstens stortingsvalg.
KrF ble grunnlagt av konservative kristne indremisjonsfolk før krigen. Ole Hallesby og Menighetsfakultet var et av samlingspunktene. Han advarte sine tilhengere mot de «ugudelige» i Arbeiderpartiet og NKP. Han flørtet med italienk fascisme i mellomkrigsårene, men tok seg inn og ble en klar motstander av den tyske okkupasjonen. KrF kalte seg blokkuavhengig til langt ut på sekstitallet, men ble da et klart borgerlig parti. Hareide hadde partiets historie mot seg, men var ikke langt unna å lykkes. Det var mer enn tjuvtriks fra motstandere i partiet og aldri oppfylte løfter om endringer av abortloven fra statsminister Erna Solberg som stanset Hareide.
Men hans etterfølger, hans tidligere nestleder Kjell Ingolf Ropstad, løftet sin tidligere sjef til samferdselsminister. Også Ropstad har stamtavla i KrF-orden: Han er sønn av Bjørn Alfred Ropstad, tidligere ordfører i Evje og Hornnes kommune på Sørlandet i 20 år, nå fylkesvaraordfører i Agder.
Deler av Hareides flokk gikk freidig til partiet Sentrum som oppnådde 0,3 prosent ved høstens stortingsvalg. Men de vel 8000 stemmene som Sentrum fikk, ville vært tilstrekkelig til å løfte KrF over sperregrensen, dersom Sentrum hadde vært en del av KrF.
KrF har de eldste velgerne av alle partier. Gjennomsnittsvelgeren er 57 år og 49 prosent av partiets velgere er over 60 år. De fleste bor i Agder. Det vil holde til representanter fra Agder på Stortinget ved kommende valg, men sperregrensa kan bli tung å bryte.
Det skal mer enn et Guds under til for å løfte partiet over sperregrensa og gi det evig politisk liv – og hindre at partiet forvitrer ved naturlig avgang blant velgerne. Trenden har gjennom to tiår pekt nedover. Det holder ikke å lete etter en etterfølger med riktig stamtavle blant «høvdingene» i det konservativ kristne-Norge. Ropstads triksing med gratis bolig gjennom ti år for familien sin i Oslo og omgåelse av skatteregler er bare et forbigående problem, som både har avslørt griskhet på toppen, men også gitt partiet masse oppmerksomhet. Det har sannsynligvis vekket tvilende støttespillere til å slå ring om partiet og gå og stemme. For dem er partiets eksistens nok viktigere enn et brustent kar i partitoppen.
Kjell Rønningsbakk
Foto: Stortinget
Kommentarer
Om forfatteren
