Mads Løkeland-Stai til minne
«Mads er først og fremst veldig snill», sa Anne, kona til Mads.
Ja, Mads var snill. Han var raus, hjelpsom og mye mer; kunnskapsrik, engasjert og opptatt med mange saksområder.
De to siste årene var han leder i kontrollutvalget i Orkland kommune, og han var en drivende kraft i Naturvernforbundet i Orkdalsregionen like til det siste. Han var i en årrekke nestleder i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag og aktiv i Human-Etisk Forbund i Orkdal. For få uker siden bad han om fritak fra vervet som leder av kontrollutvalget av helsemessige årsaker. Kommunestyret i Orkland innvilget søknaden to dager før han døde.
Mads Løkeland-Stai var født i 1946. Foreldrene var Ragnhild Stai og Harald Løkeland. Foreldrene ble seinere skilt. Mads vokste opp i en heim med politiske samtaler, og han ble tidlig engasjert. En rekke skikkelser fra samfunnsdebatten på femtitallet var omgangsvenner av familien, som for eksempel forfatteren Sigurd Hoel. Mads’ stefar var kommunist, men Mads ble med i Sosialistisk Folkeparti, fortsatte til AKP (m-l) og videre til Rød Valgallianse. Han var i to perioder partiets representant på fylkestinget i Sør-Trøndelag.
Mads meldte seg ut av Rødt og inn i SV. Han var overbevist om at det ikke var rom for flere enn ett parti til venstre for Arbeiderpartiet. «Når stemmene fra ei stor velgergruppe blir delt på flere, mister vi makt og innflytelse. Vi må gå sammen og utnytte vår samlede styrke», mente han.
I 2009 fikk han Orkdal kommunes miljøpris. Han brukte prispengene på 20 000 kroner til å reise rundt i Norge sammen med kona si, Anne Bjerknes, og sette seg inn i miljøspørsmål i forbindelse med gruvedrift. Etter rundturen ble han Naturvernforbundets ulønnede ekspert på gruveforurensing. Mads Løkeland-Stai ble også utnevnt til æresmedlem i Naturvernforbundet i 2018.
Mads gikk av med AFP da han rundet 62 år. Han ønsket å drive med politikk og organisasjonsarbeid på heltid. «På statslønn», som han pleide å si.
I 2019 ble han hedret av Orkladal Næringsforening for sin innsats med oppbygginga av fagskolen som er tilknyttet Meldal videregående skole.
Vi fikk nytte av hans flittige og utrettelig innsats i 13 år før beinmargskreften avsluttet livet hans. Han ble første gang innlagt på sykehus med store smerter lille julaften for åtte år siden. Kreften ble fjernet, og det gikk bra i fire år før et nytt angrepet satte ham ut av spill i lang tid. Etter noen måneder kom han heim, femten centimeter kortere enn før – cellegiften hadde «spist opp» kreftceller i ryggsøylen hans.
Det største slaget i Mads sitt liv kom nok da kona Anne døde for fire år siden. De to var sammen om alt; hus og heim, barn og familie, politikk, naturvern og mangfoldige andre kampsaker som de gjorde til sine.
Det som fikk Mads opp igjen, var venner og kamerater som kom på helsetunet og snakket om politikk, nyheter, naturvern, vindkraft, gruveforurensing. «Jeg ordnet abonnement på flere aviser slik at han kunne følge med. Og ingen fulgte med som Mads. Han sugde til seg informasjon, og smått om senn økte engasjementet. Da fikk han også langsomt livslysten tilbake, og etter noen måneder kunne han flytte heim til Evjen. Men han kjente sterkt på tomheten etter Anne», forteller Kjell Rønningsbakk, partikollega av Mads Løkeland-Stai.
Mads fikk fire nye år med engasjement. Og han brukte tida godt, helt til det siste. Han bidro med råd og meninger fram til bare uker før han døde. Vi i SV har mye å takke Mads for. En bauta i samfunnslivet i Orkland og Trøndelag er borte. Han vil bli savnet på mange arenaer, i mange sammenhenger. Vi er takknemlige over å ha kjent dette rettferdighetssøkende, kraftfulle, men også snille og omtenksomme mennesket som var Mads Løkeland-Stai.
Våre varme tanker går til familien.
Lars Haltbrekken
Sør-Trøndelag SV
Kjell Rønningsbakk
Anne Mari Svinsaas
Orkland SV
Kommentarer
Om forfatteren
