Bloggpost

- Rett fra hjertet!
06 april 2021

Verkskirka ved smeltehyttene på Svorkmo 1675-1816 fra vår tidligste gruvehistorie

Den første kirka som vart bygd i øvre Orkdal var verkskirka på Svorkmo. Da partisipantene (aksjeeierne) fikk kongens tillatelse for å bygge smeltehytte på Svorkmo i 1655, måtte partisipantene forplikte seg til å bygge kirke og skole i forbindelse med smelteverket.

Løkken kobberverk ble grunnlagt i 1654 og la grunnlaget for tettstedet Løkken Verk. Det har også vært kjent som Meldal kobberverk. Kobberverket var lenge det nest største i landet, etter Røros.

Malmplassen lå ved elva Svorka på Svorkmo. Hit kom det kobbermalm fra Løkken kobberverk. Tre smeltehytter lå her i tiden fra 1657 til 1844. Den ferdige malmen ble transportert til Trondheim av lokale bønder, om vinteren med slede og om sommeren med kløv. Gården Svorkmo ble gjort til verksgård. Sammen med gården nordre Skjølberg ble de to gårdene sentrum for bergverksdriften på Løkken.

Skogene rundt hele området ble nyttet til kullbrenning og setteved. Setteveden ble brukt til å fyre opp fjellet slik at malmen kunne brytes. Kullet ble brukt i smeltehyttene.

For å få lov til å starte gruvevirksomheten, få privilegiebrev som det het, måtte verkseierne bygge kirke.

Verskirka på Svorkmo bruk dette tilskåret

Kirka var reist på Sckankebakken rett øst for tettstedet Svorkmo (rett opp for jernbaneundergangen og krysset ved Plassgata) og vigsla året 1675. Under kirka var det en likkjeller der de mer prominente vart satt ned. Direktør Myller laga seg sogar et eget mausoleum ved denne kirka tross stor motstand fra både partisipantene og den geistlige delen ved kirka.

Kirka stod på Sckankebakken i 171 år, men den 3. juni i 1816, som var andre pinsedag, var det storflom i både Svorka og Orkla, og kirkegarden begynte å rase ut midt under gudstjenesten. Det ble ikke mye tid til å berge så mye av inventaret, men noe vart berget, blant anna ei sprukken kirkeklokke og tavle. Denne søndagen skulle to barn døpes, men fadderne ble plutselig opptatt med å redde ut folk og inventar fra kirka.

Året etter ble det reist en ny kirke, den ble reist på Smedhaugen. Den lå om lag en kilometer nord for den gamle og var i bruk til 1866.

Verkskirka var trolig ei korskirke. Egentlig var kirka og kirkegården bare for verksfolket. Men bygdefolket fikk bruke både kirka og gravplassen mot betaling.

Ei inventarliste forteller at verkskirka eide ei sølvkanne med et krusifiks på lokket, en forgylt kalk med disk, en messehagel av rød fløyel med gullsnorer, et messing døpefat, ei messing lyskrone, to kirkeklokker, en bibel og ei alterbok. Det var dører for hvert benkerad.

Fremste benkerad var for verksdirektøren og hans familie. De øvrige var plassert nedover etter rang og stilling. Slik ble klassesamfunnet utenfor kirka gjenskapt i kirkerommet, slik det er i Røros kirke.

Utafor kirka stod fra 1730 åra gapestokken med halsjern. Det var helst fyll og slagsmål som vart straffa i gapestokken. Men med folkelatteren og ei kald vassbøtte over seg attåt kunne straffa bli hard nok.

Fra rundt 1730 og til ca. 1760 var det streng straff for ikke å møte til messe i kirka, dette gjaldt både for høy og lav.

Kirketjenesta kunne det være så som så med i verkskirka, det skjedde ofte at presten ikke kom og klokkeren eller en av de lesekyndige i menigheten måtte lese av en postil.

Kikregårdens eneste gravstein
Alt som nå står igjen av den gamle kirkegården er en gravstein over familiene Møllers, Schrøder og Schive (bilde over, foto Kjell Rønningsbakk). Steinen var reist av Christian A. Lorck og Ellen B. Lorck i 1823 til minne om disse familiene som her er nevnt. I dag er det ikke mulig å lese teksten på gravsteinen. Den trenger å bli reingjort.

Bautaen reist i 1938
Folket i gamle Orkland og Orkla Gruber reiste den 28. august i 1938 en bauta på restene av den gamle kirkegården på Svorkmo (bilde over. Foto: KJell Rønningsbakk). Heller ikke den er det mulig å lese teksten på. Hva med fjerning av mose og reingjøring?

Resyene av kirkegården mot øst  Bildetekst: Restene av kirkegården mot øst. Foto: Kjell Rønningsbakk

Restene av den gamle kirkegården vises på de to neste bildene. De er tatt i april 2021. Det er heilt i orden at man lagrer ved og utstyr på naboeiendommen, men hva med å markere gresene til den gamle kirkegården med et gjerde eller en hekk mot naboeiendommen mot vest? Da vil vi lettere se hvor den begynner og ender uten så lett å bli forstyrret av det man ser på naboeiendommen. Se bildet nedenfor.

Restene av kirkegården mot vest
Alle bilder er tatt med mobilkamera.
Du finner mange flere historiske bilder og korte tekster om Orkdals historie på Orkdal historielags sider på Instagram, søk Orkdalhistorielag på Instagram.
Kjell Rønningsbakk

Kommentarer

Kommentarer