Endelig ja til rotononbehandling av Sika-vassdraget og Ålvatnet

Nå er det endelig klart. Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å rotononbehandle Sika-vassdraget og Ålvatnet i Orkdal etter 10. august. 28. og 29. august 2018 blir det rotononbehandling i begge vannene. Klagefristen på vedtaket fra Miljødirektoratet utløp 10. august, og vi kjenner ikke til at noen har klaget på vedtaket.

I Vannområdet Orkla startet vi arbeidet med å få fjernet den utsatte gjedda i Sika vinteren 2016. I juni samme år arrangerte vi i samarbeid med Jeger og Fisk og grunneierne en fiskekonkurranse for å fiske ut det som var av gjedde (bildet under), men det er i praksis ikke mulig å få fjernet alle eksemplarene av gjedda ved utfisking. Derfor er rotononbehandling eneste løsninga.

Til søknaden om rotononbehandlingen trengte vi imildertid å vise til at vi hadde prøvd å fjerne gjedda i Sika ved å fiske den ut.

Det har vært en omstendig prosess å få til dette prosjektet, som vi har arbeidet mye for å få til. Vi har samarbeidet med Vannområdet Trøndelag, Fylkesmannens Miljøavdeling, Orkdal kommune og Veterinærinstituttet for å få til rotononbehandling.

Fiskekonkurransen (første gjedde på land på bildet over, bildet under fra premieutdelinga) i juni 2016 var første etappe for å vise at vi har prøvd andre metoder for å fjerne gjedda. Vi har bare møtt velvilje heile veien, men velvilje er jo ikke det samme som at noe skjer. Men etter at vi etablerte kontakten med Veterinærinstituttet, fikk vi omsider lirket i gang den omstendige prosessen med å utforme søknad, få tillatelse, forberede og gjennomføre rotonobehandling. Det innebærer blant annet grundige undersøkelser av vassdragene både sommeren 2017 og i sommer for å klarlegge utbredelsen av gjedde og tilstanden og utbredelsen på bestanden av elvemuslinger. Det siste ble også sjekket av vår prosjektleder i 2016.

Sika hadde tidligere en god bestand av ørret. Etter at gjedde ble satt ut er nå ørret så godt som uttryddet. Når vi fjerner gjedda, ligger alt til rette for å reetablere en ny ørretbestand i Sika. Det vil også sikre at vi får fornyet bestanden av elvemusling. Det er utarbeidet en plan for bevaring og reetablering av ørret i Sika-vassdraget og Ålvatnet. Skadeomfanget av rotononbehandlingen vil være begrenset, lover Miljødirektoratet, og reetablering av de opprinnelige artene i de to vannene vil skje relativt raskt.

I 2017 ble Råvannet og Bjørgtjønna i Stjørdal kommune rotononbehandlet. Før gjedde ble satt ut i disse vannene, hadde de en tallrik ørretbestand. Etter rotenonbehandlingen i Bjørgtjønna ble det plukket opp 8,7 kg fisk. Av disse var tre små ørreter og resten gjedde. I Råvatnet ble det plukket opp 4 kg fisk. Her var dem fem små ørreter og resten gjedde. Etter over ti år med gjedde i Sika har den forlengst spist opp den rike ørretbestanden. Gjedda har de siste årene spist andre gjedder.

Gjedde er en rovfisk som spiser andre fisk, frosk og salamander, fulger og pattedyr. Gjedda er en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet av artene som har vært stedegne i Sika-vassdraget. Det må iverksettes tiltak for å hindre spredning av gjedde i Midt-Norge, påpeker Miljødirektoratet i tilsagnsbrevet.

Gjedde ble satt ut i Sika en gang rundt 2007 og skulle ha vært fjernet for lenge siden. Utsetting av gjedde er miljøkriminalitet.

Formålet med rotononbehandlingen er i første rekke å styrke elvemuslingen i Sikavassdraget og hindre spredning av gjedde i heile regionen. Ved å rotononbehandle Ålvatnet samtidig hindrer vi at det blir mulig å hente gjedde i Orkdal for dem som måtte leke med slike tanker om utsetting av gjedde i lokale vann. Elvemuslingen er heilt avhengig av ørret for å kunne overleve. Den sitter i gjellene til ørreten det første leveåret før den slipper seg ned på bunnen. Der lever den til den blir godt over hundre år. Noen blir også over to hundre år.

Elvemuslingen (bilde over) lever naturlig i næringsfattige, kalkrike vassdrag og fungerer som et levende filter for elvene, og er derfor svært viktig for økosystemet i vassdraget. Arten er viktig for vannkvaliteten. Hver elvemusling kan filtrere 40–50 liter vann i døgnet (ca. 2,1 liter i timen). Dersom de var var mange nok, kunne de filtrert alt vannet som renner i ei elv. Muslingene tar til seg noe næring selv, men filtrerer vekk større partikler, som blir god mat for fisk og insektlarver. Insektene blir siden viktig føde for både fisk, amfibier, fugler og mange andre levende organismer i vassdragene.

Vannområdet Orkla
Vannområdet Orkla et samarbeid mellom kommunene Orkdal, Meldal, Rennebu, Oppdal og Tynset. Alle de fem kommunene har to representanter i utvalget, en fra kommunestyret og en fra administrasjonen. Jeg representerer Orkdal sammen med Sturla Amundsen fra administarsjonen. Jeg er leder for Vannområdet Orkla og Marte Turtum er prosjektleder. Hun har kontor ved Orkla Landbruk i Meldal.

Mer om Vannområdet Orkla her:

http://www.vannportalen.no/vannregioner/trondelag/vannomrader/orklavassdraget/om-vannomradet-orkla/

Kjell Rønningsbakk
Leder Vannområdet Orkla/Kommunstyrerepresentant i Orkdal (SV)

Artikkelen er skrevet 18. august 2018.
Foto: Kjell Rønningsbakk / arkiv

Kommentarer

Kommentarer