Bloggpost

- Rett fra hjertet!
30 april 2021

Historien om 1. mai

Første mai er arbeidernes internasjonale kampdag. Denne dagen handler om viktige saker for arbeidere. Flagget heises til topps. I Norge er det en offentlig fridag, mens det i Danmark er en vanlig arbeidsdag som avsluttes midt på dagen med at folk går fra jobben og går i tog og samles til 1. Mai-feiring. Deretter går mange heim, andre tar en «bajer» som med kolleger og venner.

Bildet viser 1. mai-toget på Løkken fra 1911. Da hadde vi tidenes største 1. mai-tog på Løkken. Bildet lar seg imidlertid ikke brukes her. Lagret i feil programvare, sier publiseringsverktøyet. Jge har ikke greid å finne ut hvor mange som gikk i toget.

Den internasjonale arbeiderkongressen møttes i Paris i 1889 for å stifte Den annen Internasjonale. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Dette hang sammen med at politiet 4. mai 1886 skjøt og drepte fire demonstranter under en generalstreik i Chicago, der kravet var innføring av åtte timers arbeidsdag. Streiken hadde begynt 1. mai. Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag.

Den første 1. mai-feiringen i Norge ble gjennomført i 1890. I Kristiania (Oslo) og Kristiansand ble det arrangert demonstrasjonstog. 3 600 mennesker deltok i 1. mai-tog fra Youngstorget i Kristiania. Arbeidere i Fredrikshald (Halden) feiret dagen med en større fest, og i Skien og Hønefoss var det møter, men enkelte steder ble festlighetene utsatt til lørdag 3. mai eller søndag 4. mai for å unngå konflikt med arbeidsgiverne. På Kongsberg holdt Carl Jeppesen foredrag om 8-timersdagen for 400 tilhørere lørdag 3. mai, og på Vikersund dagen etter for 300 arbeidere.

I Norge ble åtte timers arbeidsdag innført gradvis fra 1. Mai 1918. Da forlot arbeiderne arbeidsplassene etter åtte timer på Rjukan og Notodden. Samorganisasjonen på Rjukan var en sentral drivkraft i denne aksjonen som raskt spredte seg til arbeidsplasser over hele landet. Året etter var åtte timers arbeidsdag innført. I 1919 fikk arbeidere også for første gang en ukes betalt ferie. Fortsatt var bare søndagen fri. Først i 1960 ble arbeidstida satt ned fra 48 timer i uka til 45 timer. I. 1968 ble den avtalefestet til 42,5 timer. Seinere ble arbeidstiden lovfestet til 7,5 timer. Noen har spisepausen som en del av disse 7,5 timene, andre har ubetalt arbeidstid.

Mange har jobbet hardt gjennom mange år for at vi skal ha det bra på jobb.

I 1977 fikk vi Arbeidsmiljøloven som er en annen milepæl i utviklinga fram til dagens arbeidsliv. Arbeidsmiljøet er tryggere, og vi har færre ulykker på arbeidsplassene. For femti år siden hadde vi store smelteverk i Orkdal med masse støv, utslipp av gasser i arbeidsmiljøet, røyk, høye temperaturer fra åpne ovner og gjerne kulde i hjørnene i fabrikkhallene om vinteren. Det var et arbeidsmiljø som slet på helsa, og noen ganger brøt den ned etter noen tiår.

Den som ikke liker fagforeninger og 1. mai-markering, kan jo levere tilbake avtalefestet lønn og lønnsavtaler, lørdags- og søndagsfri, barnetrygd, pensjoner og andre trygdeordninger, velferdsgoder, regler om sikkerhet og arbeidstid på arbeidsplassene, retten til å forhandle om lønna di og alle andre rettigheter som er kjempet fram gjennom mer enn hundre år.

I dag har folk det langt bedre enn for noen tiår siden i arbeidslivet. Ikke minst er det fysiske arbeidsmiljøet mye bedre, uten utslipp og forurensing med røyk og gasser på arbeidsplassene, i tillegg til utslipp til luft, vann og jord fra virksomheten. Vi tjener bedre og jobber kortere dager. Vi får lønn selv om vi er syke og må bli hjemme. Men slik er det ikke alle steder i verden.

Første mai markeres som regel i de fleste byer og tettsteder med musikk i gatene, tog, møter og taler og underholdning for barna. 1. mai 2021 er spesiell på flere måter. I Orkland feires 1. mai hvert år på Løkken og på Orkanger med tog, møter, musikk og leker for barna og taler.

Over 400.000 har søkt arbeid- og velferdsetaten Nav om dagpenger vinteren 2020. I siste uke var 206.200 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Antall arbeidsløse utgjør nå 7,3 prosent av arbeidsstyrken. Dette vil sammen med de økende sosiale forskjellene vil dominere årets 1. mai-feiring.

Du følge med på hva som skjer på Youngstorget i år på lo.no eller på LOs sider på Facebook fra kl 11.00 til 13.00. Kl 13.05 begynner sendingen fra Orkland. Du vil finne den på Facebook-siden til Orkland Ap og Orkland SV. Se også Samorg.no. Der finner du oversikt over overføring av markering fra mange steder.

Kjell Rønningsbakk

Kommentarer

Kommentarer